Eksamen - med ny vri

Forrige mandag. Jeg kom andpusten inn på kontoret i 11-tiden, satte fra meg sekken og begynte å finne frem skrivesaker og repitisjonsarket jeg hadde laget i all hast kvelden før. Det var en halvtime til jeg skulle møte opp til semesterets første eksamen, og jeg følte meg uforberedt. I den siste tiden har jeg synes det var vanskelig å holde en tanke lenge av gangen uten å bli distrahert og miste tråden, hvilket ikke går godt sammen med eksamensforberedelser. Eksamen var i et fag om tidevann. Det er det faget jeg har trivdes best med dette semesteret og også jobbet mest med. Proffesoren som foreleser i faget er en eldre, ærverdig polsk herremann med et tradisjonelt syn på læring og læringsmetoder. Her er ingen unnskyldninger gode nok, og det er forventet at du kommer forberedt til timene. Er du ikke det er det din egen ære som settes på spill, for Prof. K er av typen som begynner en oppsummering, stopper opp og holder frem pennen i din retning og sier "Forklar hvorfor vi har en daglig ulikhet i høyvann." Og etter du har tegnet jord, måne og vinkler: "Jaja, det er jo vel og bra. Nå vis det matematisk fra ligningene". Blir du stående å tenke litt: "Dette burde du kunne, vi har vært gjennom dette før. Ikke tenk så fælt. Begynn på begynnelsen og utled." Med tre studenter i klassen har det blitt nok av tavletid for oss alle i løpet av semesteret og tavla er ikke det beste stedet å tenke nytt, kan du ikke stoffet går det gjerne i stå.

Den siste måneden eller så syntes Prof. K at det var på tide med en ny fremgangsmåte. Om han bare var lei av å forelese eller syntes vi ikke hadde nok å gjøre vites ikke, men hver uke fikk vi i oppdrag å dele pensum mellom oss og forelese hver vår del på tur, med kommentaren: "Men ikke tro det holder å si det som står i boka. Utdyp og utled, les artikler og hent mer informasjon fra andre kilder". I tillegg til dette har vi også hatt en del hjemmeoppgaver med lengre utledninger og beregninger.

Tilbake til mandag. Før jeg fikk sett noe særlig mer på repitisjonsarket mitt, kom Prof. K inn på kontoret mitt og sa sånn i forbifarten at han gjerne ville invitere til lunsj hjemme hos seg før vi tok eksamen. Så rundt halv 12 ble 3 litt undrende eksamensklare studenter kjørt hjem til Prof. K. Vi ble møtt av en hyggelig polsk venn av Prof. K som hadde gjort istand lunsj til oss. Jeg bestemte meg for å legge tilside eksamensnerver for øyeblikket og heller være helt tilstede i praten. Først fikk vi liten en omvisning. Det var tydelig at her bodde en jakt og friluftsentusiast. Det hang bjørneskinn på veggene, skogsfuglfjær prydet garasjen og to viltre jakthunder svinset mellom bena våre. Lunsjen viste seg å være et fantastisk tre retters måltid, med suppe til forrett, deretter ristet brød med soppstuing, ost, eggesalat og div. annet tilbehør, og kaffe og eplekake med is til dessert. Etter måltidet mens praten fremdeles satt løst, begynte vi studenter, mette og fornøyde, å se oss rundt mens vi undret på hvor og når eksamen skulle komme. Prof. K kremtet litt og sa: "Jeg synes dere har gjort en god jobb dette semesteret, og med all tiden på tavla, hjemmeoppgaver og presentasjoner dere har vært igjennom dette semesteret vet jeg hva dere er gode for, og i mine øyne fortjener dere alle en A. Men skulle dere være uenige i den vurderingen, kan dere alltids ta eksamen."

Som forventet ytret vi ingen høylytt protest, men takket ærbødigst for lunsjen.
Slik endte fortellingen om årets første karaktersetting.