Da var det gjort. Prinsippfastheten og standhaftigheten jeg hadde lovet meg selv før jeg flyttet opp hit er forsvunnet som dugg for solen. Jeg trodde jeg skulle greie det, bare jeg var sta nok. Det hadde jo gått på Svalbard! Men jeg hadde glemt at der var halve studentmassen norske, foruten ganske mange tyske og islandske og bare en liten del amerikanske. Jeg gir opp.
Etter å bli kalt Hannie, Hanny, Hannje (Beate er det ingen som gidder å prøve på engang) måtte jeg innse nederlaget når mine lagkamerater begynte å rope "Hey, you! Norway!". Her er det bare å kaste inn håndkleet.
Neste gang jeg presenterer meg blir det: "Hi, I'm Hannah".
Dette er Hanne Beates blogg, hvor vi får innsikt i hennes hverdag i Alaska. For deg som følger bloggen og får lyst til å holde Hanne Beate oppdatert om hva som skjer her hjemme, er det bare å ta kontakt, så kan du skrive innlegg du også.
...sukk... Bare du er deg selv, så.. Navnet skjemmer ingen. Hannah Montana lizm ;)
SvarSlettDu trenger jo ikke akkurat ha den der h -en på slutten, men det måtte komme.... Ellers er det linser underveis. Håper det holder til over sommeren når vi er på plass igjen!
SvarSlettDet er faktisk sant. Det ligner mer på mitt navn når det ikke er h på slutten (i uttale altså).
SlettHvilken sport er det du har tatt opp forresten?
SvarSlettJippi! Linser paa vei! (Misliker sterkt amerikanske tastaturer...)
SvarSlettJeg har tatt opp Rugby. Det er verdt et innlegg i seg selv. Man foeler seg passe liten naar man faar beskjed om aa legge en kvinne som er dobbelt saa stor, og mildt sagt ikke sammarbeidsvillig, i bakken. Man loeper paa, men det er som aa loepe i en vegg, og de ser litt halvt overrasket ned paa deg og lurer paa om det skjer noe der nede...
hahaha, jeg dævver! Innlegg! Innlegg! Innlegg! Innlegg!
SvarSlett