Grønnsakshager og nettverksbygging

En av de første dagene jeg var i Fairbanks fortalte en av mine medboere at hun hadde brukt dagen med å plante i kjøkkenhagen til en venn. Jeg tenkte ikke så mye over det, men noen uker etter var jeg med når hun skulle innom igjen for et ærend. Vennen var en underlig skrue. En gammel, gjestfri mann med en sær form for humor som insisterte på å kalle meg "Hanna, from Savanna" og lo godt av sin egen spøk etterpå. Grønnsakshagen hans var fantastisk. Der var forskjellige salater, sommerkål, grønnkål, brokkoli, rødbeter, krydderurter og mange andre planter jeg kjenner navnet på. Han hadde også en stor kano som tydeligvis ikke fløt så bra lenger for den var blitt omgjort til bed med spiselige blomster og i et drivhus var det tomatplanter og squash. Siden det fremdeles var tidlig på sommeren var det for det meste salat og kål som kunne spises, og vi ble sent ut for å hente nok til en fantastisk blandet salat.


Jeg har senere skjønt at grønnsaksdyrking er en stor greie her. Alle med litt plass til overs har en hageflekk de dyrker på. Med sol mesteparten av døgnet og varmere somre enn i Nord-Norge er det flotte vekstforhold, og i tillegg er grønnsakene i butikken dyre og ikke alltid de ferskeste. Etter som min medboer flere ganger kom hjem bærende på en pose med velfortjent grønt, begynte jeg å tenke to ting. En: Det gjelder å kjenne de riktige folkene. To: Neste sommer skal jeg sørge for å dyrke en liten hageflekk.

Forrige uke gikk med til en del forberedelser til et forskningstokt jeg får være med på i slutten august. Da jeg og Kim, en annen som skal på tokt, skulle ned til byen for å kjøpe vernesko begynte vi å snakke om nettopp planting og dyrking av egne grønnsaker. Dagen etter kom hun innom kontoret mitt med en pose grønt fra hennes hage.  Et par dager senere var vi som skal på tokt invitert til middag hos en av toktlederene. Han er min stereotype av en alaskaboer (bedre ord noen?). Fisker sin lovlige kvote, går på jakt og har kyllinger bak huset. I tillegg har han selvfølgelig en grønnsakshage, og før jeg dro fikk jeg med meg en pose grønnsaker å ta med hjem.

De som prater så varmt om nettverksbygging har jammen et godt poeng. Jeg har lagd smakfulle lunsjsalater og prøvd nye middager med grønt jeg ikke har smakt før, alt fordi jeg pratet om de riktige temaene med de riktige folkene. Og det gjelder ikke bare for grønnsaker, det er alltid kjekt å kjenne folk med bil, folk som liker å gå ut på tur, folk som vet hvor de gode blåbærstedene er, folk som har drevet med interne bølger før og kan være med å diskutere spørsmål som dukker opp. Så får jeg bare huske på at jeg vil være en sånn person som gir bort en pose grønt til en innflytter når jeg selv har fått kjøkkenhage.