Et par ting å bli glad av:

Gratis buss - Selv om den offentlige transporten her i Fairbanks ikke akkurat er overveldende og enkelte ruter går hver andre time istedet for minst hvert kvarter som jeg er vant med fra Oslo, så har de et bussnett og det er gratis for studenter.

Wasa knekkebrød - Vel er det ikke et eneste godt brød å oppdrive i butikken. Men de har knekkebrød. Jeg lever godt på det!

"Hadet bra!" - Overraskende mange har familie fra, bodd en periode i, eller kjenner folk fra Norge. Ganske mange ganger har jeg blitt satt ut av et "Hadet bra!" på slutten av samtalen, når jeg ikke ante de kunne et ord norsk. Selv etter rugbytrening er dette blitt standard avskjed når jeg går. Et par ganger har jeg tilogmed holdt en litt famlende samtale med noen som for en stund siden har studert et år eller så i Norge og som gjerne benytter sjansen til å øve på språket. Jeg blir like glad hver gang. En av de ansatte på universitetet som jeg skal på forskningstokt med i august er svensk. Første gang jeg snakket med ham var første gang jeg brukte norsk med noen her i Fairbanks. Det kom som en overraskende lettelse, og jeg ble mer pratesjuk enn jeg hadde vært på lenge. Endelig en som forsto meg uten at jeg måtte bruke masse krefter på å gjøre meg forstått.

Lange dager - Ok, så er vi ikke over polarsirkelen og vi har ingen midnattsol, men lyst døgnet rundt er det okke som. Det mørkeste det blir er litt skumring i to-tre tiden, og da skal man strengt tatt ikke være oppe uansett. Altså, har man en døgnrytme forenelig med kontortid, så er det sol hver våkne time.

Menigheten - Det er noen utrolig hyggelig mennesker der! Forrige sabbat var det potluck for hele menigheten, og det var flere som gjorde seg umake med å ta kontakt, gi meg telefonnummer og forsikre om at var det noe er det bare å ringe.

Potetgull med eddik - Helt fantastisk godt i små porsjoner! Dessuten gjør det at jeg bare spiser små porsjoner, hvilket må være en god ting.